Avskjedsbrev til Hedvik

Kjære Hedvik

Å kjære Hedvik. Hvorfor gikk du fra meg? Du og jeg var bestevenner. Vil du tilgi meg? Jeg hadde så mye å tenke på den dagen og tenkte ikke over hva jeg sa. Jeg mente ikke det jeg sa. Å kjære Hedvik. Du skulle aldri ha forlatt fra meg. Dine varme klemmer glemmer jeg aldri. Du var lyset i mitt hjerte og uten deg vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Jeg skal passe på din villand, den skal aldri dø. Å kjære Hedvik. Jeg savner deg utrolig mye. Jeg var så glad i deg og nå er du borte.

Din pappa, Hjalmar

Halim - Et øye rødt

Hovedpersonen i boka ”Et øye rødt” heter Halim. Han er født og oppvokst i Sverige, men har røtter fra Marokko. Hans mor er døde da han var yngre og han bor med sin far i Sverige. Han er nå 15 år og går på ungdomskolen.

Å snakke og skrive flytende svensk er noe Halim kan godt, men han synes det er mer komfortabelt når han bruker ord og uttrykk han har funnet på selv (blandinger av flerkulturelte språk). Ved å bruke disse ordene og uttrykkene viser hans identitet. Han er veldig opptatt av den arabiske kultur og ser seg selv som en ”tankesultan”. Han er både rasistisk og selvopptatt. Han mener at hans religion og kultur er 100% riktig og han bryr seg lite om andres synspunkter og religioner. Han er veldig selvsikker og mener alt han gjør er rett.

Min språkprofil

Vietnamesisk er noe jeg kan aller best. Jeg lærte vietnamesisk allerede i barnehagen. Hver eneste dag etter barnehagen dro jeg til bestefar for å lære meg vietnamesisk. Som seks åring kunne jeg allerede hele det vietnamesiske alfabetet og jeg kunne lese vietnamesisk flytende. Mine foreldre er født og oppvokst i Vietnam. De kom til Norge på slutten 1980-tallet og kan lite norsk. Dette er en av grunnene til at jeg kan mye vietnamesisk. Hjemme snakker vi vietnamesisk og hvis jeg husker rett var mitt første ord ”me”, altså mamma på mitt morsmål.

Etter noen år hadde jeg ikke tid til å dra til bestefar lenger. Jeg hadde begynt på grunnskole, og fikk lekser jeg måtte gjøre. Dette er grunnlaget for hvordan jeg lærte meg norsk. Hjemme var det ingen som kunne hjelpe meg, og jeg måtte derfor klare meg på egen hånd. Jeg ble derfor kjent med de norske jentene i klassen og var med dem i friminuttene og i fritiden. De snakket flytende norsk og ved å være med dem lærte jeg meg norsk i tillegg til at ordforråde mitt ble sterkere. Selv om jeg nå hadde fått et godt ordforråd betydde det ikke at den vietnamesiske delen min var vekk. For hver lørdag dro jeg på vietnamesisk katekese. Sånn klarte jeg å holde disse to språkene i balanse.

Men når jeg startet på videregående skole møtte jeg på en del vietnamesere. Vi ble godt kjent og snakket en del vietnamesisk med hverandre, slik at andre medelver ikke skulle skjønne hva vi snakket om. Dette førte til at jeg blandet vietnamesisk med norsk, det hadde jeg aldri gjort før. Jeg hadde alltid klart å holde de to språkene fra hverandre, men etter som jeg begynte å snakke vietnamesisk på skolen førte det til at jeg blandet språkene. Nå snakker jeg stadig mer og mer viet-norsk, og ulempen er at uttalelsen min forandrer seg. Jeg klarer ikke å utale ord med dobbelkonsonanter for eksempel ordet bolle, som jeg utaler ”bolje”.

- Hien Anh Nguyen

Musikkvideo

“All I want for Christmas is you” er en sang fra albumet Merry Christmas som ble utgitt 1 November 1994. Sangeren for denne sangen er en jul / pop og er skrevet av artisten Mariah Carey.

Hovedtemaet i sangen er jul. Det sier seg selv når man leser sangens tittel. Det er ikke så mye fokus på personer i denne musikkvideoen, men det er mer om personer som ferier jul. Det er masse lys, julepynt, snø osv. Dette gjør da musikkvideoen mye mer levende. Rytmen i sangen er veldig fengende og dette er det som gjør sangen veldig tiltrekkende.

Jeg synes at det er en veldig bra sammenheng mellom video og tekst. Selv om det ikke er en fortellende video så har både teksten og videoen samme tema. Ved å høre på denne sangen kommer du i en veldig god julestemning. Og jeg synes det er helt utrorlig at Mariah Carey har fått dette til. 

Musikkvideoen:

http://www.youtube.com/watch?v=yXQViqx6GMY&feature=BF&list=QL&index=2

Selve Lars Ove Seljestad!

Fredag 5. November hadde vi en litt annerledes norsk time enn det vil pleier å ha. Vanligvis leser vi nynorske tekster, noe jeg ikke skjønner noe av i det hele tatt. Men denne gangen fikk vi nemmelig besøk av en nynorsk talende forfatter, Lars Ove Seljestad.

Lars Ove Seljestad er en 50 år gammel man som er født i Odda. Han er udannet som sosiolog og er en veldig artig fyr. Han har ”norsk humor” og er veldig fink med ungdommen. Mitt første inntrykk var at han var en kjedelig fyr som ikke hadde bedre å gjøre enn å skrive bøker, men jeg fant ut fort at han var en veldig grei fyr. Hans undervisningsmetode var super. For en gang skyld klarte jeg å følge med i timen, noe som forundret meg. Han brukte koppen sin, snakket høyt og tydelig og noe av det beste var talemåten hans. Det vekket oppmerksomheten min utrolig mye. Han snakket en del om hvordan selve forfatter livet hans var. Hva slaks skrivemetode han brukte, hvordan han fikk utgitt bøkene sine og hans inspirasjoner. Det var gøy å høre på hans morsomme historier om hvordan det hele startet.

Jeg føler at jeg fikk lært en del om selve forfatterlivet. Det er ikke så lett å skrive en bok, nei! Jeg fikk faktisk lyst til å lese den berømte romanen hans Blind, selv om bøker ikke akkurat er det jeg liker å drive med i fritiden.

Hien Nguyen

Lærene tar ikke hensyn til elever med dysleksi

Elever med dysleksi har store vanskeligheter med å lære å lese og skrive. Problemene som gjør det vanskelig å lære lesing og skriving fortsetter ofte inn i voksen alder og dermed må elevene få hjelp allerede i begynnelsen. Dysleksi handler ikke bare om problemer. Dyslektikere har mange sterke sider. De er også like intelligente som andre men, bare i en vis grad.

Problemet i dag er at lærene bare ser de gode siden av elevene. De ser ikke den dårlige siden med at elevene sliter med f.eks. lesing og skiving. De tror rett og slett at elvene er dårlig i det ene faget og god i det andre. Dermed finner ikke elevene ut at de har dysleksi etter flere år med vanskeligheter på skolen. De får dårlige karakter og dette ødelegger for fremtiden dems.

Her om dagen ble ikke en elev ferdig med innleveringen sin. Allerede første skoledag hadde denne eleven skak ifra til norsklæren sin at hun hadde dysleksi og trengte ekstra tid til hjemmearbeid enn andre elever. Læreren hadde sagt ja til at dette var greit, men tydeligvis hadde læreren bare sagt ja for å komme seg videre. Eleven fikk ikke levert inn til riktig tid og dermed fikk denne eleven anmerking i tillegg til stryk på oppgaven sin.

Lærene på tar ikke hensyn til at elever dysleksi. Det eneste lærene fokuserer seg på er å få unnagjort timen og komme jeg hjem så fort som mulig. De bryr seg ikke om elevene og spesielt ikke de som sliter. Vis lærene skal forsette slik kommer elever med dysleksi til å få mer vankeligheter i fremtiden. Jeg mener at noen burde gjøre noe med dette. Stadig finner man ut at flere og flere har dysleksi. Det burde finnes noe innen for lærerutdanningen der de hjelper elver med dysleksi. For elver med dysleksi trenger lærene sine mer enn det vanlige elever gjør!

- En elev med dysleksi (16)